fredag 27. september 2013

Bernard Cornwell "Agincourt"

Det er noe utrolig spennende over disse store slagene som kunne vært tatt rett ut av en fantasy-roman - en liten utslitt hærstyrke vinner mirakuløst over en som er mye større... England og langbuene mot hele den franske krigsmakten. Den fantastiske filmen Se kongens tale før slaget Henry V, der Kenneth Branagh regisserte og spilte hovedrollen basert på Shakespear sitt drama, har bidratt til denne fasinasjonen. Jeg begynte med glede på denne historiske romanen.

Og den var lesverdig, selv om det ikke var samme store sus over denne, som filmen basert på Shakespear. Romanen tar utgangspunkt i særlig en person, en langbueskytter, men det er mange personer her. Kanskje selve storyen er litt -- hva skal jeg si -- ikke helt troverdig, men mylderet av detaljer om langbuer, slagene, klærene, treningen, maten, gjørmen og så videre gjør det hele lesverdig selv om. Det blir vel ikke så lenge til jeg krydrer dette med å se Branaghs film opp igjen. Boken var ellers nokså rå i skildringene av fysiske lidelser. Ubehagelig, men samtidig tror jeg på det, det var så jævlig. Krig er vel like jævlig i dag og, og folk blir som dyr...

Og jeg kjøpte boken til min far også, tror han vil ha glede av å lese dette. Selve historien er jo så fantastisk, hvordan disse skitne, utslitte og utsultete mennene klarer å vinne over en hær mange ganger så stor, men utvilte menn, svære hester, skinnende rustninger, vaiende bannere.

Anbefales? Ja, som tidtrøyte med historisk sus... Like bra som en krim, iallefall.

onsdag 18. september 2013

Julian Barnes: Sense of an ending

Jeg hadde hørt så mye fint om denne. Nydelig språk og Barnes forteller godt, men den gikk liksom gjennom uten å sette noen spor i meg.