søndag 30. juni 2013

Olav H Hauge: Dagbok. Utval

Olav H Hauge skrev dagbok fra han var 15 til han døde 70 år senere. 3700 boksider ble det, men jeg har nøyd meg med "Dagbok i utval". 
Dagboken handler mest om bøker Hauge har lest, refleksjoner over egen diktning, samt små gløtt fra hverdagen. Spennende? Ja, virkelig! Dette var leseglede. Jeg ble så betatt av hva han hadde lest, av refleksjonene, av hans personlighet og menneskelighet. F. eks når han har sendt inn en diktsamling, og venter på svar, han er srlvbevisst og smålåten på samme tid, håper men later som han ikke venter seg så mye.. 
De første årene så mye ensomhet. Men ettersom han blir kjent så er det en utbredt brevveksling. Hsn blir invitert steder. I begynnelsen sier han nesten alltid nei.. Men langsomt begynner han p si ja. Så den siste delen av livet er så mye mer vendt mot menneskene enn den første. Og så kvinnene da, som han langsomt nærmer seg. Skriver med, treffer litt. Og det gleder han. Og han noterer ned om det er en flott dame. 
Dette er jo et dukk i kulturhistorien også, alle forfatterne og forskerne han treffer, som han besøker eller som besøker han. 
Og så er det historien med Bodil, og kjærligheten han opplevde i de siste årene. 

Dess lenger jeg har levd, dess mer ser jeg at jo alles liv er romanstoff, dramatisk, lidenskapelig. Tekstene er mer fortettet enn livet, men vi lever jo og elsker og lengter og drømmer og gjør våre valg, noen riktige, noen gale. "Folk står på i sine liv", tenker jeg ofte. Og blir slått av undring og takknemlighet. Kanskje fordi jeg tenker: "Ja, jeg er og med! Vi er alle med! I det ville livet."

Det er slike ting jeg tenker når jeg leser denne dagboken. Åh, denne leseropplevelsen var stor! 
Og jeg kjøpte Olav H Hauges samlede dikt og hadde ved siden av mens jeg leste, det var bra, da ble det lettere å følge med. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar