Amalie Skram: Forrådt

"Mit Hjerte er fuldt av Kjærlighet til hende. Jeg tror,  jeg kunde dø for hendes Skyld, saa let som jeg spiser et stykke Smørrebrød, ja, ialtfald naar jeg kom lidt i Ekstase."

Slik sitter Rieber og tenker. Hva er det som er galt? Denne mannen rundt 30 har fått sin unge vakre brud, bare 17 år, han elsker henne vilt men mismotet brer seg.. 

Akk ja, desverre velger han feil strategi med henne. For nå kommer det til å gå fra vondt til verre.. 

Jeg leser Amalie Skram, Forraadt. Ja, jeg vet, dette burde jeg ha lest for lengst, men det ble aldri slik.

Men under festspillene 2013 så jeg forestillingen Kråkevik vs Skram, en kjempefin forestilling og etterpå bestemte jeg meg for å lese mer av Skram. So here we go! 

Og siden den nye biblioteksappen har kommet, er det lettere å laste ned og få tak i bøker man får innfall på. 

Så langt har jeg likt denne boken svært godt.. Stadig slår det meg at klassikerne - det er lesverdig, det. 

Men ellers har jeg alltid tenkt om denne boken - som jeg ikke før har lest, at det var "stakkars Amalie Skram.." Men slik er det ikke for en moderne leser, og kanskje ikke for en samtidig? Ory er så ubøyelig, så urimelig i din fordømmelse og det at hun ikke kan slippe. 

Tragedien var vel at de giftet seg.. De ble begge forrådt. 

Olav H Hauge: Dagbok. Utval

Olav H Hauge skrev dagbok fra han var 15 til han døde 70 år senere. 3700 boksider ble det, men jeg har nøyd meg med "Dagbok i utval". 

Dagboken handler mest om bøker Hauge har lest, refleksjoner over egen diktning, samt små gløtt fra hverdagen. Spennende? Ja, virkelig! Dette var leseglede. Jeg ble så betatt av hva han hadde lest, av refleksjonene, av hans personlighet og menneskelighet. F. eks når han har sendt inn en diktsamling, og venter på svar, han er srlvbevisst og smålåten på samme tid, håper men later som han ikke venter seg så mye.. 

De første årene så mye ensomhet. Men ettersom han blir kjent så er det en utbredt brevveksling. Hsn blir invitert steder. I begynnelsen sier han nesten alltid nei.. Men langsomt begynner han p si ja. Så den siste delen av livet er så mye mer vendt mot menneskene enn den første. Og så kvinnene da, som han langsomt nærmer seg. Skriver med, treffer litt. Og det gleder han. Og han noterer ned om det er en flott dame. 

Dette er jo et dukk i kulturhistorien også, alle forfatterne og forskerne han treffer, som han besøker eller som besøker han. 

Og så er det historien med Bodil, og kjærligheten han opplevde i de siste årene. 

Dess lenger jeg har levd, dess mer ser jeg at jo alles liv er romanstoff, dramatisk, lidenskapelig. Tekstene er mer fortettet enn livet, men vi lever jo og elsker og lengter og drømmer og gjør våre valg, noen riktige, noen gale. "Folk står på i sine liv", tenker jeg ofte. Og blir slått av undring og takknemlighet. Kanskje fordi jeg tenker: "Ja, jeg er og med! Vi er alle med! I det ville livet."

Det er slike ting jeg tenker når jeg leser denne dagboken. Åh, denne leseropplevelsen var stor! 

Og jeg kjøpte Olav H Hauges samlede dikt og hadde ved siden av mens jeg leste, det var bra, da ble det lettere å følge med. 

Dag Solstad.. 16.07.41 Kjempebra!!

Ja, hva skal man si. Et geni? At denne boken er så lesverdig er jo rart. Først en flytur. Så en masse om Berlin, uten egentlig handling. Så et foredrag om litteratur. Så en barndomsdkildring. Hva har disse delene med hverandre å gjøre? Jeg vet ikke... Men det er så elegant, på kornet, tankevekkende og siste delen rørende.. Det er liksom "sant" det han skriver. 

Jeg hadde med meg denne boken til Berlin og det var en ekstra piff, tror jeg. Men med eller uten Berlin, Dag Solstad er og blir stor. 

Ingvar Ambjørnsen: Natten drømmer om dagen

Boken om Sune som vil være i fred og gå i skogen, men som ikke klarer å komne seg helt vekk fra samfunnet likevel, er mørk og mystisk og gåtefull, og ganske morsom og. Sune er en gåte for oss fra begynnelse til slutt. Hva er det han rømmer fra? Alle disse personene som dukker frem fra skoger og hytter og dealef og lever i utkanten av samfunnet, hvem er de? 

Jeg synes beskrivelsene av og kjærligheten til natur og vind og væte og skoger er veldig vakkert skildret, innimellom galskapen. 

Anbefales? Ja