lørdag 30. juli 2011

He is just not that in to you: lettbent, morsom og slett ikke dum!

På min Kindle (ja, jeg er så fornøyd at jeg holder på å sprekke...) lastet jeg ned boken He is just not that in to you. Kanskje noe jeg strengt tatt burde lest da jeg var ung og single - men da hadde jo ikke denne boken kommet ut. Jeg kikket på den i en bokhandel og lo høyt, det var grunnen til at jeg tok denne.

Boken er filmatisert, men det må være noe nokså annet, for det er ikke noe handling i boken, den er heller bygget opp som en Klara Klok-. Den er bygget opp med et utgangpunkt: Greg hører på de smarte damene som snakker om "datene" sine, og forklarer på ulike måter hvorfor den og den typen ikke har ringt opp igjen. Greg skjærer igjennom: He is just not that in to you.
Så er boken bygget opp som leserbrev, ulike damer kommer med sine case, og Greg svarer. Det samme hver gang. He is just not that in to you. Uanstt hvordan fyrene sier det, så er det det det betyr. Forhold der han aldri ringer. Han ber deg ikke ut. Det er ikke sex. Han er slem. Han forsvinner. Han ditt, han datt. Han vil ikke si det, nei han hater å innrømme det. Men: He is just not that in to you.

Dette er en bok som skal tale til kvinner utenfor faste relasjoner (og i dem også, om de er sammen med menn som ikke er gode nok), for å stramme dem opp og lære dem å ikke ta imot dritt. "You already have an asshole. You don't need another". Alle case ender med det samme: kvitt deg med fyren. Han er simpelten ikke nok interessert.
Ja, hva skal jeg si? Mitt kvinnesaksjeg burde reagert moralsk på dette, for her er det sort-hvitt og ikke nyansert, men jeg synes det var kjempemorsomt. Og selv om dette er en lettbent og morsom bok, er det også mye fornuft her. Hard, men brutalt. He is just not that in to you. Se det i øynene og gå videre. Og når Greg blir for kategorisk, kommer Liz inn med noen refleksjoner.
Jeg synes denne var smart og morsom, lett å lese, mye å humre over.


Ang illustrasjonen: F.eks er det helt klinkende klart i boken. Menn som ikke ringer. Dropp dem. Menn som lar deg vente for lenge. Dropp dem. Kan du be noen ut på en date? Absolutt, absolutt ikke. Det må mannen gjøre om du skal bli gift! Ja, slå den, jenter, det står der!

Anbefales: morsom for jenter! Vi ler av dem og mest av oss selv.

torsdag 28. juli 2011

George R.R Martins: A Dance with Dragons. Inntrykk halvveis


Jeg har nå lest ca halvparten av de 950 sidene i den etterlengtede boken A Dance with Dragons. Det er gøy å lese, det er ikke til å komme forbi. Men samtidig merker jeg en viss tretthet i forhold til noen ting. F.eks Dany. Hun er jo fantastisk, men nå har hun satt seg fast i en by og kommer ikke av flekken, involvert i intriger og uhumskheter. Sånt er litt kjedelig å lese om.

Det burde kanskje vært satt ut advarsler mot fantasy-fortellere: Hver bok ikke mer enn 750 sider, og ikke mer enn 8 bind  i en serie. Slik måtte forfatterne begrense seg litt. Det hender for ofte at seriene mister farten og trøkket etterhvert.
Jeg mener: Wheel of Time er et godt eksempel. Full intensitet i de første bøkene, så  blir det introdusert flere og flere folk og flere og flere hærer og en masse personer som henger rundt hovedpersonen for å intrigere. Vel og bra, men det er ikke spennende. Så langt i A Dance har jeg likt best Jon Snow-sekvensene (ikke overraskende, jeg er vill etter Jon Snow--). Jeg har vært skuffet over Danys (men full av forventning likevel, hun må vel lære seg å kontrollere dragene sine?) Tyrion er stadig en glede. Arya har jeg ikke sett noe til, og det er skuffende. Theon Greyjon lider i kjelleren til verdens største sadist, men det er likevel ikke figurer som jeg vil se så mye mer til. Brandon Stark er svært interessant, og han har nå nådd Den treøyde kråken. Det er slik det skal være! Det må skje noe...

Konklusjon så langt: Jeg har jeg kost meg med lesningen, men jeg har ikke vært fortapt, sugd inn i boken, borte for verden.


Se også
2011 World Fantasy Award Nominees AnnouncedLocus Magazine has just posted the The World Fantasy Awards nomination ballot! Winners will be announced at this year’s World Fantasy Convention, to be held October 27-30, in San Diego CA. The World Fantasy Awards have also announced the two winners of this year’s Lifetime Achievement Award.
Se de nominerte og få gode lesetips!

Oates: Niagara. Bok om hemmeligheter. Annet innlegg

Hva fikk jeg ut av boken, som ble anbefalt så sterkt av den skjønne og ivrige bokhandlersken?
Hemmeligheter, hemmeligheter. Hemmeligheter er skummelt. Åpenhet skaper større trygghet. For barn og for voksne. Men når man ikke orker å se sannheten og virkeligheten i øynene, hva da?
Bøker som har spenn og brudd i seg er ofte interessante. Det var på en måpte mange historier i denne boken, mang ting vevd sammen til en roman. Kjærlighetshistorier (flere). Miljøkriminalitet. Annen kriminalitet. Forholdet mellom voksne og barn.Brå død.  Alt vevd sammen til en stor historie. Jeg liker også når det er ubesvarte spørsmål eller gåter i en roman. Ikke nødvendigvis "åpen slutt", det liker jeg ikke så godt, men noen ting å grunne på, det liker jeg. Men etter lesningen av denne boken skulle jeg likt å ha noen diskutere med. Hva betyr f.eks Fallene. Dette skulle jeg også ha diskutert. The Falls. På norsk Niagara, men i overført betydning handler jo boken også om å stå oppreist, eller å falle. Å kaste seg uti, eller å bli presset ut. Eller å bli reddet!
Konklusjon: Vi må lese denne eller andre bøker av Oates i litteraturgruppen.

Om Niagara Falls, Love Canal etc står det f.eks endel på nettet. Det står at det er en av de største miljøskandalene i USA, så boken bygger på reelle fakta.

tirsdag 19. juli 2011

Kjøpt lesebrett fra Amazon. Første elektroniske bokkjøp: Post Office


Jeg har ganske mange bøker igjen i en stor, fysisk bunke som ligger på pianoet. Likevel gleder jeg meg vilt over min nye, lille, smarte Kindle fra Amazon. Og et stilig skinnetui rundt. Det er jo nesten skandaløst lett å skaffe en bok nå. Trykk på en knapp og Kindle kobler seg til trådløst nettverk som jeg har i huset. Hent en bok fra Amazon, trykk kjøp og en-to-tre - boken er klar til å leses. Dette er et lesebrett som ikke har noen nettbaserte tilleggsfunksjoner, ikke surfing eller mail eller noe. Her skal det leses. Leses. Leses. Brettet virker i sollys. 30 dagers batteri. Stusser jeg på et engelsk ord - trykk på en knapp og få frem ordboken. Man kan reise vekk lenge og ha med seg mange bøker, alt i en liten dameveske! Dette er veldig kult! Jeg føler meg så moderne!

mandag 18. juli 2011

Alice Munro: Too Much Happiness. Verdens beste novellist

Jeg har hverken grundig eller overfladisk belegg for å si det, men pytt! Alice Munro er verdens største nålevende novellist. 
Det er en fryd å lese hennes novellesamling Too Much Happiness (2009), som hun vant Man Booker International Price for samme år. Samlingen består av ti noveller, og nesten alle er så innholdsrike at en annen forfatter ville kanskje bare brukt en ide, og skrevet en roman? Men fint for oss at det er Munro som har ideene, og gjør noveller ut av dem.

På skolen lærte vi at "Romanen er en linje, novellen er et punkt". Dette stemmer ikke helt slik Munro skriver. Noen av hennes noveller er så innholdsrike, både i persongalleri, tidspenn, handling, refleksjoner, at det absolutt ikke er et "punkt". Det er fortellinger, fortettet, spennende, fulle av liv og kontraster og betraktninger. Barndom, ungdom, alderdom - alt kan hun få inn i en av sine fortellinger.

Nå er det slik at jeg mest liker å lese romaner, ikke noveller. Som mange andre. En liten metakommentar til dette er det i en av novellene, "Fiction", når hovedpersonen åpner en bok som hun har kjøpt:
How Are We to Live is the book's title. A collection of short stories, not a novel. This in itself is a disappointment. It seems do diminish the book's authority, making the author seem like somebody who is just hanging on to the gates of Literature, rather than safely settled inside.

Men - når forfatteren kan gjøre det så godt som Munro, er det bare å glede seg over hver historie.
Noen poeng som gjør det hele så bra:
  1. Gode fortellinger og sterke fortellinger
  2. En klok forteller som har skarpe, presise men varme observasjoner om livene vi lever og følelsene vi har: "Her life gone. A commonplace calamity."
  3. En elegant forteller. Hun glir lett fra en scene til en annen, ofte uten å advare leseren. Men hun kan gjøre det motsatte også, oppsummere fortellingen så langt, og antyde noe annet som kommer (men likevel vente ennå lenge med å fortelle det): "I have made my father the beast in my account so far, and my mother the rescuer and protector, and I belive this to be true. But they are not the only people in my story, and the atmosphere in the house was not the only one I knew. I am speaking now of the time even before I went to school.) What I have come to think of as the Great Drama of my life had already occurred outside that house." (Fra "Face")
  • Min favorittnovelle i denne boken: "Fiction"
  • Tidligere lest av samme forfatter: Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage 
  • Kommer jeg til å lese flere? Absolutt!

søndag 10. juli 2011

Stor happening: Donald i Bergen.


Jeg liker tegneserier, men når det gjelder Donald er det min Sverre som er virkelig interessert. Og særlig er han begeistret for tegneren
Don Rosas historier. Men vi har nå begge vært engasjert i  som har skjedd nå: Donald, Skrue og nevøene har vært i Bergen! Og så rett til Lübeck, der familien vår også har vært! (Mimring: Der skulle Otto bestille noen små marsipanbiter til kaffen, men dårlig tysk resulterte i fem gedigne bløtekakestykker, riktignok med marsipanlokk). Nok om det. To av tre episoder i den spennende serien "Hanseatisk hurlumhei" er nå lansert, vi venter på den siste i neste nummer.
Sverre synes at historien virker bra så langt, men kanskje det var litt mye reising? Vi får se hvordan det ender før vi tar en endelig vurdering. Iallefall bildene er veldig flotte, mange fine detaljer! Og Carl Barks gamle skurker er med. Den latinsnakkende sleipe advokaten Skarp, som holder sammen med skurken Stein Blåøy, er veldig kul!

Historien trykkes i nr. 26/27/28/2011.
Manus av Knut Nærum og Tormod Løkling. Arild Midthun tegner.
En Donald-blogg: http://livelinsverden.blogg.no/1286574011_donaldblogg.html

Færøyvik: Midtens rike. Askepott. Kari Trestakk. Snørte føtter

Som sagt holder jeg på med Torbjørn Færøviks Midtens rike. En vandring i Kinas historie. (Se tidligere innlegg) Veldig spennende (det sier jeg om alt--). Det går sakte med denne boken, men ikke desto mindre synes jeg det er interessant. I dag leste jeg kapittelet "Kvinner er som blomster" som handler om Kinas bisarre, grusomme og merkelige skikk om å snøre kvinnenes føtter. Da jeg for mange år siden leste romanen  Den gode jord var det en ting jeg husker: Mannen som skaffet/kjøpte seg en kone, og hans skuffelse over å ikke ha fått en med snørte føtter. Og hun, hun var aldri god nok. Sorgen og tyngden i henne over å være stygg og ikke attraktiv. Foraktet.For det hele, mens mest av alt for sine store, funksjonelle føtter. Fra Færøviks kapittel sakser jeg diktet under. Og lotusene - lotusene det er de snørte føttene! 
Mor, mor, det er henne jeg vil gifte meg med
hennes blomsterbroderte høye sko er uten like
Pengeløs er jeg, ja vel
for å få henne, selger jeg alt jeg har

Hennes sminkede hvite ansik
er vakrere enn en fersken
Hennes to gylne lotuser
passer perfekt i hendene mine
Jeg vil frakte deg hjem som min brud
i en gyllen bærestol

Det sies at eventyret om Askepott, som finnes i et utall varianter, kanskje kommer fra Kina, kanskje med opprinnelse helt tilbake fra 600-tallet. Fasinasjonen for de små føttene er en ting som sporer dette eventyret til Kina. Det er jo mange varianter av dette. Disney-varianten er kanskje mest kjent. Grimms variant. Tre nøtter til Askepott er også godt kjent. Varientene gjenkjennes særlig på grunn av den-lille-foten-motivet.

En variant jeg liker veldig godt er det norske eventyret Kari Trestakk. Kari en en prinsesse som rømmer fra den onde stemoren sammen med en stut, og rir gjennom tre skoger: en av bronse, en av sølv, en av gull. Det er fæle troll og harde kamper, som stuten må ta for henne. Hun har tre blader med seg. På andre siden av disse tre skogene kommer de til en kongsgård. Der tar Kari jobb som tjenestejente, kun ikledd en trestakk. Hun rir til kirke først i strålende bronse, så i strålende sølv, så i strålende gull. Hun mister skoen. Stesøstren kapper av seg tå og hæl for å passe ned i skoen, men småfulgene synger:
“Stykke av hæl,
stykke av tå.
Kari Trestakks sko
er full av blod!”

Les hele eventyret. Det er kjempeflott! Mange nydelige detaljer, tenk at stuten er blå!

Ellers tenker jeg at Kinas historie er fantastisk spennende og rik, og det var et høyt kultivert samfunn - men herregud: Å være kvinne der!

torsdag 7. juli 2011

Trivielt, men viktig? A Game of Thrones, et sitat og Tellkamp, Tårnet, et sitat

Jeg ser for tiden på HBO-filmatiseringen av A Game of Thrones, første bok i serien A Song of Ice and Fire av George R.R. Martins. I går var det en scene og en replikkutveksling som jeg likte veldig godt, og som jeg har tenkt på i hele dag. Lette nå etter scenen i boken, men i boken er den ikke. Må ha blitt nyskrevet for serien. Jeg tar det på husken. Scenen er klassisk: Gammel erfaren mann/kvinne lærer opp ung jente/gutt i en viktig kunst. Bare tenk Karate Kid. Kill Bill. Nåja, her er det den erfarne sverdmesteren Syrio og jenten/barnet Arya. Arya kan ikke konsentrere seg, men får ikke slippe unna lærermesteren. Her skal det overleves!
- Do you hold to the old Gods or the new Gods?
- The Old ones, Sir.
--sverdfekting
- There is only one God!
--sverdfekting
- And his name is Death!
--sverdfekting
- And what do you say to Death?
Hoderisting.
- I don't know, Sir.
- You say: Not today. Not today!

Gullkorn i triviallitteraturen? Da husker jeg på en bok jeg leste i fjor, Tårnet av Uwe Tellkamp. En veldig bra bok, og jeg husker mye derfra, og mange gode sitat og refleksjoner. Dette handler om forholdet mellom lav og høy kunst: Det er Richard, kirurgen, som lar tankene spinne,på vei til elskerinnen og sitt yngste barn, hemmelig for kone og resten av familien, gjennom mange år:

"Femti år, tenkte han, og mange minner. Du er full av minner, men hvor er det blitt av ungdommen din? Latteren, opprømtheten, den uslåelige energien? Vinden, vinden blåser gjennom håret ditt. Det hadde han nylig lest et sted, antagelig i et blad av den typen som sykesøstrene leste på nattskiftet, eller kanskje det var en linje fra en eller annen slager, en av disse tvers igjennom banale sangene som ble spilt [... ] ett eneste ord eller én eneste linje, innimellom alle de sammensnekrede frasene, som traff en nerve også hos ham, en nerve som alle de seriøse, komplekse og harmoniske unike og langt rikere partiturene bommet på, og som man forhold seg likegyldig til. De tonte fyldig, men trengte ikke inn til hjertets innerste ... der hvor hemmeligheten lå, uutgrunnelig for alle, også for ens nærmeste. "

Se også: Min kommentar om Uwe Tellkamps Tårnet på den gamle bloggen min.
Se også: Min korte kommentar om A song of Ice and Fire. Neste bok i serien slippes 12. juli! Den er forhåndsbestilt og betalt og snart på vei hjem til meg!!!!

onsdag 6. juli 2011

Joyce Carol Oates: Niagara

I gang med Oates Niagara etter tips fra svigerinne. Og Anette kan  man trygt lytte til når det gjelder tips. Kommet hundre sider på vei, og ble revet med fra starten. Vel, som vanlig strever jeg ofte litt med de første sidene, må bla tilbake, lese om igjen, hva var det, var personen ung eller gammel, hvor var det, hva sa de --- Det er som om jeg bruker litt tid på å finne "bildet". 

Ekspeditøren i bokhandelen var så begeistret for denne boken at hun gjerne ville "selge" den til meg, eller i det minste formidle litt. Selv om jeg kom til kassen med boken.  "Ikke si noe", sa jeg nervøst. Jeg er så redd for at noen skal fortelle meg noe jeg ikke vil vite, når jeg har bestemt meg for å lese en bok... Men hun klarte ikke stoppe, hun boblet over av formidlerlyst. Iallefall har hun hatt rett så langt. Bak på boken står det: "En mann klatrer over rekkverket ved Niagarafallene og kaster seg ut i fossen. Gilbert Erskine er nygift, det er dagen etter bryllupet, og hans unge kone ligger og sover i hotellets store bryllupssuite." Dette er de første sidene, så det gjør ingenting å røpe dette. Allerede nå, etter hundre sider, har boken tatt noen uventede vendinger. Det liker jeg veldig godt i en bok. 


søndag 3. juli 2011

Charlotte Brontë: Jane Eyre og Lucy Snowe - sterke skildringer av unge kvinners lidenskap og begjær

Samtidig som jeg leser Villette av Charlotte Bronte har den nye filmatiseringen av Jane Eyre kommet på kino, noe som gir masse tanker omkring hvordan CB klarer å beskrive sine unge heltinners lidenskaper og begjær. Det er godt gjort, for dette er bøker som er skrevet i Victoriatidens England, av en kvinne. Hvordan kunne hun få det frem?

Jeg likte veldig godt denne siste filmatiseringen av Jane Eyre. Gikk rett hjem og begynte å bla i boken etterpå. Og da er det som vanlig at boken har så mange flere nyanser, dybder, som filmen ikke kan ta med. Men film er jo et annet medium, og viser frem andre ting veldig tydelig. For eksempel blikkene og begjæret mellom hovedpersonene. I moderne filmatiseringer vil ofte den fysiske tiltrekningen bli understreket sterkere eller tydeligere enn i romanene. Et eksempel er Stolthet og fordom. BBC-filmatiseringen fokuserte for eksempel mye mer på Mr. Darcys maskulinitet og sensualitet, enn det det blir gjort i boken. To badescener har vi: Mr. Darcy i badekaret inne, og den berømte "stupescenen". Jeg har ikke hatt noe imot disse! Og forholdet mellom Mr. Wickham og Lydia blir jo mye grellere i serien enn det som er antydet i romanen. I filmatiseringen med Kiera Knightly i hovedrollen er den store frieriscenen lagt til et lysthus, det stormer og lyner, og det gnistrer mellom de to, i en fysiskt tiltrekning som ikke kan leses i boken. Men jeg synes det var fint!

Nåja, Charlotte Brontë er mer eksplisitt her... Ikke eksplisitt, akkurat, men... Det er en innestengt lengsel og brann hos både Jane Eyre og Lucy Snowe som jeg er imponert over at forfatteren kunne beskrive. Ja, jeg er imponert over at hun i det hele tatt turde skrive det. Jeg blir bare mer og mer og mer imponert over Charlotte Brontë.

----
En kommentar til, 3. august 2011
Jeg glemte boken på stranden i dag, så da ble jeg liggende å fundere på Jane Eyre og Lucy Snowe i stedet. De to kvinnene er så forskjellige. Noe av det jeg elsker høyest med Jane Eyre er dette: at hun ville avertere. Hun visste at det var en vei ut. At hun kunne foreta noe selv, en handling, være aktiv, og så på den måten endre og kanskje forbedre sine livsvilkår. Hun var rede til å gjøre det igjen. Jeg er så glad for at Eyre gjorde det! Lucy Snowe gjorde ikke det slik, hun er mer et blad i vinden, skjør og sårbar, det er tilfeldighetene som styrer henne, hun gjør ikke aktive valg. Hun er en DAME. Hun dro over Kanalen, men det var tilfeldig, gjort i fortvilelse og ikke beregning. Det er som om disse to kvinnene står på hver sin side i hvordan man kan reagerere. Være et blad i vinden. Være en seilbåt som seiler i vinden. Hvem bestemmer kursen? Åh, Charlotte, jeg er din beundrer for alltid! Jeg synes Lucy Snowe og Villette er en fantastisk bok, men for alle kvinners skyld er jeg glad at du skrev Jane Eyre, og at den mer mest kjent!"